——————————————————

Frp går ut av regjeringen

Siv Jensen tar Fremskrittspartiet ut av regjering, men mener statsminister Erna Solberg (H) fortsatt er den rette til å lede landet.– Jeg tok oss inn i regjering, nå tar jeg oss ut av regjering. Vi får rett og slett ikke gjennomført nok av Frps politikk til at det er verdt å bli påført flere tap, sa Frp-lederen på en pressekonferanse mandag.

Det var hjemhentingen av en 29 år gammel terrorsiktet kvinne fra Syria som fikk partiet til å si takk for seg.

– Vi har hele tida vært villige til å hente hjem uskyldige barn. Men vi kompromisser ikke med folk som frivillig har sluttet seg til terrororganisasjoner, og som aktivt jobber for å rive ned hele verdigrunnlaget som Norge er bygget på. Det fikk begeret til å renne over, sa Jensen.
– Det er derfor samlet sett ikke lenger grunnlag for at Fremskrittspartiet fortsetter i regjering, fortsatte hun.

Vil ha Solberg
Jensen mener likevel at statsminister Erna Solberg (H) er den riktige til å styre landet. Selv vil hun fortsette å lede Fremskrittspartiet fra opposisjon.

Jensen sa under pressekonferansen at hun er stolt av politikken Frp har gjennomført i regjering de siste seks og et halvt årene. At det var utfordringer også i den første regjeringsperioden med Høyre, men at det var med regjeringsutvidelsen problemene for alvor begynte.
– Gradvis ble begeistringen mer og mer borte. Over tid har politikken blitt preget av for mange grå kompromiss, sa Jensen.
– Vi kunne stått i de negative sakene og noen grå kompromiss hvis vi hadde fått flere gode saker vi kunne være stolte av, påpekte hun.

Møtte Solberg
Kunngjøringen kom etter et ekstraordinært landsstyremøte i Frp mandag ettermiddag. Jensen møtte Solberg ved Statsministerens kontor tidligere på dagen.

Samtidig med møtet i Frps landsstyre, hvor flere av medlemmene deltok per telefon, holdt regjeringsmedlemmene i Høyre, Venstre og KrF et eget møte ved Statsministerens kontor.

Fremskrittspartiet gikk i regjering sammen med Høyre etter valget i 2013, da med Venstre og KrF som støttepartier. I 2018 gikk Venstre inn i regjeringen, og for ett år siden fulgte KrF etter. Dermed fikk landet en borgerlig flertallsregjering.

Frykter styrket ytterfløy
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sier han tror Frps exit kan føre til at ytre høyre får mer makt, heller enn mindre.

– Erna Solbergs regjering har kollapset etter bare ett år. Det borgerlige kaoset er komplett, og det er dårlig nytt for landet. Mer krangel og uforutsigbar styring vil ikke løse problemene for eksempel i helsevesenet og arbeidslivet, uttaler Støre i en epost til NTB.
Han understreker at de borgerlige partiene fortsatt har flertall på Stortinget, og mener de må ta ansvar for politikken som blir ført.
– Frp kan ikke frigjøre seg fra snart sju år med høyrepolitikk som har ført til at vanlige folk får mindre å rutte med mens de rike drar fra, sier Ap-lederen.
– En svekket regjering vil sitte på nåden til et forsmådd Frp. Det kan gi ytre høyre mer makt og ikke mindre, sier han.

——————————-

Fra de ensomme og underlige skriverne

til de like ensomme og rare leserne

Knut Olav Åmås

Spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord

.

Ensomme og underlige barn er ofte de ivrigste leserne. Noen tiår etter er noen av dem de fineste forfatterne i Norge.

• Glemmer vi kjernen i litteraturen og lesningen i all aktiviteten og alle arrangementene i Bok-Norge?
• Vi er midt i «Bokåret 2019», preget av store offentlige ressurser for å få flere nordmenn til å lese mer, samtidig som vi markerer at det er nøyaktig 500 år siden den første norske bok ble trykket.

For all del: Bøkene og litteraturen trenger institusjoner og aktiviteter. Jeg var en av 300.000 som besøkte verdens største bokmesse i Frankfurt nylig. Den er bøkenes kjempebørs, et sted for kjøp og salg, men også for hundrevis av samtaler og seminarer om litteratur og ytringsfrihet.

Norges status som selve æresgjesten og hovedlandet har gitt stor oppmerksomhet og drahjelp for norske bøker i utlandet.

Jeg håper bare at tidenes største enkeltmarkering av norsk litteratur også skaper interesse den andre veien, altså at norske forlag oversetter mer internasjonal litteratur til norsk – fra andre språk enn engelsk. For på det feltet skrumper verden inn for norske lesere.

 

En offensiv litteraturpolitikk

I 2017 ble det alt i alt utgitt 10.050 boktitler i Norge, men det ble solgt 14 prosent færre bøker enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Boklesingen er under press. I denne situasjonen fører alt som skjer rundt litteraturen til mye godt: Enda flere lesere oppdager enda flere bøker de ellers ikke ville funnet.

Ja, i dag ser vi for alvor resultatene av fem-seks tiår med en bevisst og omfattende litteraturpolitikk i Norge, med unike kollektive vederlagsordninger, offentlige stipender, gode folkebiblioteker, et mylder av små og store forlag, tidsskrifter, festivaler og en mengde med private tiltak og finansieringsordninger.

Gullalder for norsk litteratur

Alt dette har veeeldig sakte, men ganske sikkert, skapt det jeg i dag vil kalle en gullalder for norsk litteratur, for det kvalitativt aller beste av den. Da tenker jeg både på skjønnlitteraturen og den allmenne sakprosaen.

I et av verdens mest velutviklede litterære systemer har påfallende mange av dagens mest populære forfattere begynt som smale poeter som nesten ingen leste – Herbjørg Wassmo, Lars Saabye Christensen, Thorvald Steen og mange flere.

 

Heiko Junge / NTB scanpix

Kulturminister Trine Skei Grande, Elle Marja Eira, Erika Flatland og Karl Ove Knausgård på den røde løperen før åpningen av den internasjonale bokmessen i Frankfurt.

 

Å satse på et liv som kunstner, er likevel noe av det dristigste du kan gjøre, selv om du etter hvert når tallrike lesere. Det er veldig mange som lever godt av alt rundt litteraturen, men uten å skape den selv. De som sitter igjen med minst, er forfatterne, oversetterne, manusvaskerne og korrekturleserne.

Det er den drømmen de bærer på: å kunne leve av litteraturen.

Litteraturens sprengkraft

Det var fire korte, men kraftfulle taler i Frankfurt som virkelig fikk meg til å føle meningen med alt «ståket» og alle institusjonene rundt litteraturen.

Åpningstalene til fire norske forfattere på bokmessen gikk rett til kjernen og snakket om bøkenes tilkomst, litteraturens kraft, tekstenes mulige virkninger. Talene var verdt ikke bare en messe, men et helt bokår. Derfor vil jeg løfte dem frem, for de vil bli stående for fremtiden, som de viktigste tekstene om litteratur fra dette helt spesielle litteraturåret.

Heiko Junge / NTB scanpix

Kronprinsesse Mette-Marit med forfatter Herbjørg Wassmo i Litteraturtoget på vei til Frankfurt.

 

Herbjørg Wassmo fortalte om hvordan historiene om Tora og Dina kom til henne i nattlige drømmer:

«Jeg så en jentunge på åtte-ni år som satt på en stein i fjæra. Jeg visste ikke hvem hun var, eller hvorfor hun satt der. Men jeg forsto at hun frøs. Det var sen høst eller vinter. Hun hadde dårlige sko. Og da hun rørte på føttene sprakk den sprø isen som legger seg over saltvann. Det var den første lyden jeg noensinne hørte i en roman av Herbjørg Wassmo», sa Herbjørg Wassmo.

Aldri helt alene

«Jeg var et ensomt og underlig barn, og en enda ensommere og særere tenåring», sa Erika Fatland.

«Men jeg følte meg aldri alene, for jeg hadde bøkene. Jeg leste uten stans, i frikvarterene på skolen, ved middagsbordet, jeg utviklet en teknikk der jeg kunne gå rundt i huset mens jeg leste, mitt ungdomsopprør besto i at jeg skulket den obligatoriske familiesøndagsturen for å lese Knut Hamsun. Det høres kanskje ikke så graverende ut, men i min vestlandske familie tilsvarte det å smugdrikke sprit før frokost eller ta harde narkotiske stoffer i helgene.»

Denne lesingen og dette livet ble noen tiår etter til litteratur, for sakprosaforfatteren Fatland som for fiksjonsforfatteren Karl Ove Knausgård. Han fremhevet  

 

Heiko Junge / NTB scanpix

Forfatter Erika Fatland holdt tale under åpningsseremonien i Frankfurt.

 

litteraturens langsomhet som et av dens viktigste kjennetegn:

«Jeg tenker ikke på hvor lang tid den tar å lese, men på hvor lenge den kan virke, og på det merkelige fenomenet at selv litteratur skrevet i andre tider med radikalt andre og noen ganger dypt fremmede forutsetninger fortsatt kan snakke til oss.»

Skapleser av poesi

Thorvald Steen hadde aldri drømt om å bli forfatter, fortalte han:

«Jeg tilhørte et macho-håndverkermiljø og ble en skapleser av poesi. Når arbeidskameratene mine ba meg bli med for å drikke fredag etter jobb, løy jeg og sa at jeg ikke hadde tid. Jeg dro til biblioteket for å låne diktsamlinger som jeg leste i løpet av helgen. Nesten tre år seinere debuterte jeg som lyriker»

Forfatter Thorvald Steen debuterte som poet i 1983.

Disse fire er bare noen få av hundretalls norske forfattere som skaper litteratur som beveger, bøker som berører, tekster som forandrer mennesker og samfunn.

Det gjør de ved å vise stadig nye bearbeidinger av hva mennesket er og hva samfunnet kan være. Fra ett menneskes drømmer til mange menneskers liv.

Drømmen i oss

«The dream we carry» var den engelske oversettelsen av Olav H. Hauge-sitatet som var Norges motto som hovedland i Frankfurt. «Det er den draumen.» Det lyder bedre på tysk: «Der Traum in uns», drømmen i oss. Den som har begynt som drøm i noen andre, for eksempel en Herbjørg Wassmo.

«Troens mysterium» snakker presten om i en kristen messe. Jeg er ikke religiøs, så jeg strever litt med å forstå det. «Kunstens mysterium» er desto viktigere for meg, og var altså mulig å oppdage selv på verdens største bokmesse. Jeg forstår nok ikke dét fullt ut heller. Men som leser merker jeg når det virker, slik som ordene fra fire norske forfattere.

Fra de ensomme og underlige skriverne, til de like ensomme og rare leserne.

Stiftelsen Fritt Ord, der spaltisten er direktør, har vært økonomisk bidragsyter til den norske deltagelsen på bokmessen i Frankfurt i år.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

 

—————————————————

Her finner du flere kommentarer av Knut Olav Åmås:

• Kronikk av Knut Olav Åmås: Fra de ensomme og underlige skrivere, til de like ensomme og rare lesere
• Jo, motdemonstrasjonen på Tøyen var en antirasistisk seier! | Daniel Vernegg og Tale Hammerø Ellingsvåg
• Knut Olav Åmås: «De ekstreme ønsker oppmerksomhet og konfrontasjon – og får mer enn de kunne drømt om»
• Hvorfor er det så vanskelig å få tak i god norsk hverdagsmat når du skal spise ute i Oslo?
• Knut Olav Åmås: Når siste stemme er talt opp, vil lokalpolitikerne ha tapt for det største partiet
• Å reise mest mulig er blitt en slags konkurranse. Men hva som gir status, endrer seg nå

 

Lese også:

Hvordan og hvorfor jeg leste 75 bøker på ett år, og hvorfor du ikke trenger å gjøre det

Karl Ove Knausgård-feber på bokmessen: – Jeg prøver å unngå bokmesser

Kronikk av Thorvald Steen: Hvorfor er det bare vi som har en kromosomfeil som skal måtte rettferdiggjøre vår eksistens?

 

Nguồn bài:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/8mV9kE/fra-de-ensomme-og-underlige-skriverne-til-de-like-ensomme-og-rare-leserne-knut-olav-aamaas

 

——————————————————————————–

 

 

Å leve et dobbeltliv viste seg vanskeligere enn kunstneren Gustav Vigeland hadde sett for seg. Skandalene sto i kø for skaperen av skulpturene i Frognerparken.

Hva som var verst; å bli gift mot sin vilje, bli vitne til at hans kvinner sloss med hverandre, eller å bli skandalisert i aviser og kunstnerkretser er ikke godt å si. Men særlig heldig hånd hadde ikke 150-års jubilanten Gustav Vigeland med sine kvinnebekjentskaper.

– Han levde tidvis et dobbeltliv. Det blir gjerne komplikasjoner av sånt, sier kunsthistoriker Tone Wikborg og en av Norges fremste eksperter på Gustav Vigeland.

Ydmyket

I norsk offentlighet ruvet bokstavelig talt Gustav Vigeland og hans skulpturer. Men mens han sto fjellstøtt som billedhugger og kunstkjendis, viste hans forhold til kvinner å være fundamentert på leirgrunn.

Om det var Vigeland som klynget seg til kvinnene, eller om det i virkeligheten var omvendt, er det få eller ingen som vet. Historien sier at han støtet dem bort, trakk dem til seg, byttet dem ut og ydmyket dem etter beste evne.

Og omvendt.

– Hva han var ute etter hos kvinnene han knyttet til seg? Det er ikke greit å svare kort på, sier Tone Wikborg.

– Han var vel som de fleste menn; han trengte kvinner til litt av hvert. Til å stelle hus, til å hygge seg med og snakke med, sier forfatteren som i sin Vigeland-biografi har skildret Vigelands forhold til en serie ildfulle kvinner.

Felles for dem var at de kom inn i hans liv som unge, og etter hvert ble skiftet ut med en ny ung kvinne.

Og det skjedde ikke akkurat diskret.

Helvete løs

Som en skjebnens ironi var det gjennom arbeidet med relieffet Helvete, Gustav Vigeland møtte kvinnen han måtte slite med store deler av livet.

© Leveres av Egmont Publishing AS UNG OG LOVENDE: Gustav Vigeland i 1902. Nygift med Laura. Og lykkelig med Inga.

Den da fortsatt ukjente Vigeland annonserte i avisen etter modeller. 23 år gamle Laura Mathilde Andersen svarte. Hun var fra Sandefjord, hadde post som syerske i Kristiania men tjente lite. Mange av kollegene hennes spedde på lønna med prostitusjon. Gjorde Laura det samme? Vigeland viste ikke.

Uansett, Laura sto modell for ham og gjorde kunsten hans mulig. Kunstverket «Helvete» ble ferdig i 1894, men privat hadde det knapt begynt.

Måtte stå brud

I 1899 ble Laura gravid. Vigeland nektet å gjøre som det sømmet seg når man hadde brakt en kvinne «i uløkka» – å gifte seg med kvinnen. Datteren Else ble født utenfor ekteskap på hemmelig adresse. Det bidro ikke til avholdenhet hos den fremadstormende kunstner.

Allerede året etter ble Laura gravid på nytt, og la nå sterkt press på Vigeland: For å ha æren i behold, måtte hun stå brud.

Da barn nummer to kom 27. mars 1901, var faren like tyst. En kasse mat skal han ha sendt Laura, som imidlertid ikke lot seg bestikke til taushet. Hun ga sønnen navnet Alf Gustav Vigeland, og annonserte den nye verdensborgers ankomst i avisen, med hilsen Laura Vigeland og Gustav Vigeland, billedhugger.

Vigeland steilet over Lauras frekke trekk. Ifølge kunstneren var forholdet over. Dessuten var han blitt forelsket i 16 år gamle Inga Syvertsen.

Hadde nok med arbeidet

Ikke desto mindre måtte han ta tobarnsmoren Laura til alters. Ekteskapet ble inngått 23. juli 1901 i Larvik. Vigselsattesten signerte han med sitt fødenavn Adolf Gustav Thorsen, et navn han for lengst hadde sluttet å bruke.

Men kontrakten mellom dem, forfattet av kunstneren selv, besto av fire strenge premisser. Laura skulle aldri besøke ham, de skulle kunne skilles etter tre år, Laura skulle kunne bosette seg hvor som helst, men ikke i Kristiania der han rettelig bodde. Og hvis han ønsket å se barna, skulle de følges av en pike og ikke moren.

Det ble aldri nødvendig med reisefølge for barna. Vigeland hadde nok med arbeidet sitt.

I Kristiania hadde Vigeland dessuten hendene fulle med unge Inga Syvertsen.

Ung flamme

Vigeland og den blonde og billedskjønne 16-åringen var blitt kjent allerede i 1899 da jenta var ansatt i Kristiania Viserguttkontor. Tenåringsjenta hadde oppsøkt Vigeland i embedes medfør for å viderebringe en forespørsel til Vigeland: Kunne han være interessert i å treffe noen damer på restaurant? Vigeland avviste dem, men Inga fikk to kroner og beskjed om å kjøpe seg en kake.

Vigeland ble stormforelsket i den 15 år yngre jenta. De to fikk raskt et nært forhold. Unge frøken Syvertsen tok det tilsynelatende ikke tungt at hennes nye kjæreste gikk hen og giftet seg med en gammel flamme og mor til hans to barn i Larvik. Vel hjemme i Kristiania etter bryllupet i Larvik, stakk Vigeland til sin nye kjæreste fem kroner med beskjed om å kjøpe seg noen blomster. Inga koketterte:

© Leveres av Egmont Publishing AS KAN HISTORIEN: Tone Wikborg har skrevet biografien om Gustav Vigeland, her foran to av hans kvinner; Inga Syvertsen (øverst) og Ingrid Vilberg (nederst)

– Det var jeg som fikk brudebuketten.

Biografien Gustav Vigeland, skrevet av Tone Wikborg, byr på over 550 sider om kunstnerens liv og virke, Men også et bilde av en noe uforutsigbar, sjalu og vanskelig mann, en mann med et noe rotete kjærlighetsliv.

Mens han delte livet med Inga, lagde Vigeland en skisser med motiver av mor og barn, gravide kvinner og foreldre og barn. Tegninger fikk tittelen «Det døde barn» og «Engelen».

Antyder tegningene at hun i virkeligheten var gravid og aborterte? Om dette kan ingen svare sikkert, men mye tyder på at treenigheten mor, far og barn bare var et idealbilde Vigeland fantaserte om.

Jaget Munch hjem

I praksis ble det ikke mye familieliv. Vigeland var mye på farten. Til Berlin, for eksempel. Her vanket Vigeland med kunstnerstørrelser som Edvard Munch og August Strindberg. Og ikke minst forfatteren Dagny Juel, kvinnen som på Vigelands skisser er omgitt med tentakler eller fangarmer som hun passet på å slynge rundt flere herrer, og det sam­tidig. Da Munch senere forlot Berlin, skal det ha vært etter en batalje med Vigeland over en kvinne.

Også Gustav Vigeland reiste videre. Til Firenze, for eksempel. Herfra skrev han kjærlighetsbrev til Inga der han bedyret at han savnet henne, ønsket å sende henne gaver, men dessverre ikke hadde råd. Men i Firenze traff han den fiske malerinnen Elin Danielson. I notatblokken sin skal Vigeland ha skrevet:

© Leveres av Egmont Publishing AS SKJØNNHET: Marie Nordby tok Gustav Vigeland med storm, men delte mannen med en annen kvinne i ti år − uten å vite om det.

«Kjønnsdriften er storartet! Tænk dette at to Mennesker kommer sammen, drages til hinannen, blir et, et! Er ikke det den mest geniale og største av Vorherrres tanker? »

Dobbeltspill

Inga var ikke bare kjæreste og samboer, men også Vigelands kanskje mest profesjonelle gipsstøper og sekretær. Lenge styrte hun også økonomien. I 1906 fikk Vigeland omsider skilsmisse fra Laura. Men det ble ikke noe nytt ekteskap med Inga.

For inn i 37 år gamle Vigelands liv var det kommet en ny dame, den 17 år gamle modellen Marie Nordby.

Marie overtok Ingas rolle som modell og hjalp til i atelieret. Inga beholdt ansvaret for hus og hjemmet. Og Vigeland prøvde å balansere dobbeltlivet. Vigeland skal ha klart å skjule dobbeltspillet i nesten i nesten ti år.

© Leveres av Egmont Publishing AS INSPIRASJON NOK: Sinnataggen

Men i 1916 støtte de to kvinnene på hverandre ved en tilfeldighet. Under et besøk på Eidsvoll møtte Inga og Vigeland på Marie, som gikk fullstendig fra konseptene: Hun ropte ut at hun hadde vært Vigelands elskerinne i ti år, skjelte ut Inga og ga rivalen en ørefik.

Da grep Vigeland inn. I raseri slo han Marie så leppen hennes sprakk. Marie fulgte senere opp med å legge frem brev med delikat innhold, forfattet av Vigeland. Innholdet ble spredd over hele Kristiania, og skandalen var et faktum.

Inga derimot, fant tilbake til folden og roen hjemme hos

Vigeland.

Vakre hender

Fire år senere gikk forholdet til Inga surt. Hun sluttet å stelle for ham og ble sagt opp med 14 dagers varsel. Hun svarte med å ta opp husarbeidet igjen. Frem til april året etter. Da låste Vigeland dørene til sine rom. Inga svarte med å låse sine. Det skal ikke han hindret Vigeland i å bryte seg inn og ta tilbake gaver han hadde gitt Inga, eller i å sperre hennes bankkonti.

© Leveres av Egmont Publishing AS LIVSHJULET: I Vigelands skulpturer er følelsene hugget i stein.

Årsaken til den dårlige stemningen?

En pur ung pike ved navn Ingrid Vilberg

Igjen hadde Vigeland annonsert etter en kvinne. Krav-spekken lød «vakre hender».

Historien gjentok seg.

Gift på ny

En ny tenåring rykket inn i Vigelands liv. 18 år gamle Ingrid Vilberg med mørkt hår og brune øyne, gjorde at Vigeland fikk sparket liv i drømmen om lykke. Mannen som var blitt stadig dystrere til sinns, hadde følt seg gammel og ikke lenger hang med, opplevde en ny vår.

For første gang i livet fridde Gustav Vigeland. Aldersforskjellen var 32 år, og Gustav hadde fått såpass til rykte at presten som skulle vie dem advarte Ingrid: Ville hun virkelig utsette seg for noe slikt?

1922 ble paret likevel gift. De holdt sammen i 20 år. Barn fikk de ikke. Kunstnerens to barn fra «tvangsekteskapet» med Laura ble fortsatt holdt på avstand. De kom først på banen etter Gustav Vigelands død i 1943, og gjorde krav på farsarven. Vigeland hadde allerede gitt sin kunst til Oslo kommune. Men sønnen Alf Gustav Vigeland og søsteren Else fikk åtte originalskulpturer i gips som en del av arveoppgjøret.

———————————————————————————————————–

---

Bài viết trên dành riêng cho những người đọc được tiếng Na Uy.

Tóm lược (và thêm ý)

Vigeland là một nhà nghệ thuật tên tuổi lớn của Na Uy. Ông là người đưa ra và hoàn thành dự án gọi là Công viên Vigeland, Thủ đô Oslo.

Công viên này là một điểm đến du lịch của Na Uy. Hầu hết các đoàn du lịch đều đến thăm công viên này.

Bài trên nói về cuộc sống hai mặt của nhà Nghệ thuật này. Chúng ta có thể hiểu theo lối rằng, một mặt ông ta là một người có danh giá; nhưng đồng thời bề trái của cuộc sống ấy là, ông ấy có một cuộc đời tình cảm không được người khác tôn trọng.

 

https://www.msn.com/nb-no/livsstil/lifestyle/levde-dobbeltliv-vigeland-ble-forfulgt-av-rasende-kvinner/ar-AAIHzEy?ocid=spartandhp

 

 

 

———————————————————————

Tổng thống Trump từ chức

PRESIDENT TRUMP TO STEP DOWN

 

This is just a bit of fun for the holiday season, and because it’s so enjoyable to troll liberals.

A Facebook post that has gone viral informs viewers that President Trump plans to step down.

But, a closer read of the short post notes that the date Trump intends to leave the White House is January 20, 2025, right after his second term as president concludes.

No fake news there, Trump indeed will step down on that date.

But, liberals Facebook users who excitedly shared the post after nothing more than a cursory glance later claimed they had been deceived.

Actually, what happened is what happens far too often on Facebook and other news platforms these days – folks glanced at the headline, came to some kind of conclusion and then spread their own views based on that conclusion.

All without actually reading the details.

The first line of the post didn’t lie. Trump will step down. But without reading the details, how could one know WHEN he’ll step down?

It was a good lesson for many, and an even funnier prank for the rest of us.

https://conservativepost.com/reports-that-trump-plans-to-step-down-as-president-has-liberals-fuming-youd-think-theyd-be-happy/